Kortfattet rasehistorie:
Yorkshire terrierens hjemland er Storbritannia, og var fra begynnelsen en jaktterrier på ca 6-7 kg som ble avlet fram midt på 1800 tallet.
Det kom Skotske arbeidere og søkte arbeid på veveriene i Nord England, og disse hadde med seg egne terriere. Disse ble så krysset med de lokale variantene.
Antagelig fins en rekke terriere i bakgrunnen, og for at den skulle få lang og silkefin pels ble antagelig malteser krysset inn.
I slutten av 1800 tallet,da engelskmennene begynte å interessere seg kuriositeter innen hundeavlen, gjorde man gjennom strengt selektiv avl yorkshire terrieren til en ren miniatyrhund.
Yorkshire terrieren er en av våre mest typiske utstillingsraser og kjent og populær over hele verden, men hundens overdådige lange pels kan ofte være en ulempe i den vanlige hverdagen.
Sammendrag av rasens standard:
Yorkshire terrieren er en liten, meget langpelset hund med god reisning og kvikk terriernatur. Hodet er ganske lite med flat skalle, relativt kort snuteparti og stort nesebrusk. Lang pels på hodet.
Øynene er middels store, fremoverrettet , mørke, tindrende og med skarpt intelligent uttrykk. Mørke øyenkanter. Ørene er små, v-formede, bæres stående, ikke for langt fra hverandre, dekket med kort pels.
Bittet skal være saksebitt. Kroppen er kompakt med moderat buende ribben, sterkt lendeparti og rett overlinje.
Det skal være rette for- og bakben Skulderen skal være godt tilbakelagt, og rette forben. Bakbena er helt rette sett bakfra. Normalt vinklet for å gi hunden sunne bevegelser.
Potene er runde med sorte klør. Halen er naturlig, og bæres noe høyere enn rygglinjen og er rikelig behåret. Pelsen er av moderat lengde på kroppen, rett, glinsende og med en fin , silkeaktig struktur.
Fargen er mørk stålblå fra nakkeknølen til haleansatsen. På brystet dyp tan-farge, og likedan på sidene av hodet omtrent ved øreansatsen og på snuten. Også bena er tan-farget. Vekta er maks 3.2 kg.
Yorkshire terrieren hører under FCI: gruppe 3, seksjon4. KC: Toy Group.
Kilde: Teknologisk forlags store Hundeleksikon av: Carl Johan Adlercreutz
